Mr. Peris verden

Heltene i gruvene

2010-10-18T07:03:00.000-07:00

Daglig tusler tusenvis av mennesker inn i jordens indre, i visshet om at de kanskje aldri får se dagslyset igjen. Bare i fjor døde nesten 3000 kinesere i kollapsede gruver, og det er ikke unormalt høye tall. Gruvearbeider er og blir et av verdens farligste yrker. I forrige uke fikk verdens TV-seere hjulpet av 1700 journalister være vitne til en hendelse av dimensjoner a la månelandingen i 69. 33 utslitte chilenere ble hentet opp i ren James Bond stil fra jordens indre. Vi fikk se menneskemengder samlet i bygd og by, oppløst i tårer over redningen av mennesker de aldri hadde hørt om, ikke før i august 2010. La det bare være sagt. Jeg synes det er fantastisk at disse mennene overlevde, at de fikk livet i gave, og ikke bare endte som et tall i statistikken over omkomne gruvearbeidere. Jeg klarer likevel ikke la være å kjenne på den litt rare følelsen. Hva om de for eksempel hadde omkommet med en gang? Ville presidenten besøkt de etterlatte? Ville familiene fått tilbud om gratis ferie til Hellas, eller omvisning på Old Trafford? Ville Oakley troppet opp på trappene og delt ut fjorårets solbrille-modell til enkene, sønnene og døtrene, dersom livet til gruvearbeiderne endte der, 700 meter under bakkenivå?

For å være helt ærlig ble det etterhvert vanskelig for meg å skille mellom medlidenhet og businessteft. For gruvearbeidernes del, ble nok de snaut 70 dagene under jorden isolert sett den mest verdiskapende perioden i hele deres liv. I dagslyset stod forleggere, aviser, bedrifter og andre aktører i kø for å få sin del av kaken. Innestengte gruvearbeidere er visst mer verdt enn både fungerende og døde gruvearbeidere.

Jeg spør meg selv; Hva skjer når solbrillene tas av? Hva skjer når hverdagen inntar hele verdens gruvehelter, og realiteten blender de lys-ømfintlige øynene? Hva skjer når Yonni går lei av elskerinnen og vil tilbake til kona Marta? Psykologer snakker om risikoen for traumer og ettervirkninger. Den regningen er vel ikke Oakley eller presidenten villig til å ta? Når den tid kommer er jo gruveheltene bare glemte helter fra fordums tid.

Det er egentlig ikke alle aktørenes utnytting av situasjonen som til syvende og sist gjør at jeg undrer meg. Det er jo ingen nyhet at bak alle fenomener som fanger allmenhetens interesse og kan selges, sitter noen og teller opp kassa-apparatet. Det som egentlig undrer meg er hvordan vi mennesker så kjapt er ute og anerkjenner helter og antihelter. Vi trenger tydeligvis noe utenfor oss selv vi kan beundre og idolisere. Gruveheltene ble helter, fordi de tilfeldigvis var på feil sted til feil tid (eller var de på riktig sted til riktig tid, konsekvensene tatt i betraktning?). Eller for å si det på en annen måte: Gruveheltene hadde sannsynligvis levd vanlige liv utenfor medias søkelys resten av sitt liv om det ikke var for gruvekollapsen.

Vanlige mennesker blir plutselig helter, fordi de gjør det ethvert menneske ville gjort i en kritisk situasjon, kjempet for livet. Ja, jeg synes også historien er fascinerende, og ja, jeg ville kanskje til og med lest bok om gruvearbeiderne, bare for å forstå litt mer av de utrolige psykiske påkjenningene de må ha blitt utsatt for. Likevel klarer jeg ikke annet enn å i beste fall se på gruvearbeiderne som vanlige, heldige mennesker, som ved Guds nåde overlevde en ulykke som i mange andre tilfeller fører til den sikre død.

Kanskje vel så interessant som å lese om de psykiske utfordringene gruvearbeiderne ble utsatt for, er det å forstå seg på menneskets behov for å løfte opp noen mennesker, som et idol, som noe man kan ha som forbilde. Noen snakket om at gruveulykken fungerte samlende på hele Chile som nasjon. Man snakket om nye tider, en optimisme og et konkret håp om bedre tider. Man så bilder fra Santiago om gledestårer og fremmede mennesker som omfavnet hverandre idet de første arbeiderne kom til overflaten. Det sies at katastrofer frembringer det beste og verste i folk. Hvorfor klarer man ikke å finne noe felles å samles om, noe som kan forene en nasjon, med mindre det står om livet? Hvorfor må det en katastrofe til for at mennesket skal klare å se det som skjer utenfor en selv?

Jeg har ikke lyst å fremstå som kulturpessimist, men jeg må innrømme at gruvesaken gjør meg mer trist enn glad. Trist fordi jeg vet at om en måneds tid, finner de fleste tilbyderne ut at Yonni og de andre, strengt tatt bare er vanlige folk, vanlige folk som liker Elvis, lever i trekantforhold, liker fotball og har lyst å dra på chartertur til Hellas. Det finnes jo grenser for hvor spennende dette er for folk..

Ola soldat

2010-09-28T07:32:00.000-07:00

Jeg må vel innrømme at jeg synes det er en smule rart med alle overskriftene om soldatene i Afghanistan om dagen. Enten er forsvarsledelsen (og media) rimelig naive, eller så er det bare et resultat av pressens umettelige sensasjonsbehov. Her gjelder det å finne et problem, for så å grille de ansvarlige. Vi elsker jo når makthaverne blir svar skyldig. Da kan vi lene oss tilbake og kjenne på skadefryden (kanskje det er en vel så stor utfordring for oss spissborgere her oppe i nord?). Når det gjelder selve uttalelsene har de kommet slik jeg har skjønt det, fra en gruppe soldater som har uttalt seg til et nytt mannfolk-blad. Når fokuset for journalistikken i utgangspunktet er testosteron og macho holdninger, sier det seg vel selv at leseren får servert det han leter etter. Denne gangen ble imidlertid resultatet at det blir stilt spørsmål til hele forsvarets integritet og generelle holdning. Det ser ikke bra ut når styrker som representerer Norge i krig uttaler at krig er bedre enn sex(!).

Det første som slår meg er som jeg nevner innledningsvis, at det virker naivt å bli sjokkert over uttalelser som dette, som har kommet i det jeg ser for meg, en setting hvor unge menn sitter i ring og etter tur prøver å kjekke seg for den utsendte korrespondenten fra dette mannfolk-bladet. Jeg tror ikke soldatene under noen omstendighet ønsker å sende stikk til forsvarsledelsen, eller skape overskrifter. Jeg tror de rett og slett er en blanding av ærlige og litt umodne i øyeblikket, en spissformulering som blir smurt over førstesidene av VG og Dagbladet. Resultatet er generalinspektører og Grete Faremo som må svare i media. Det norske folk må beroliges. Det er vel ikke sånn at Ola soldat har slike fæle holdninger? Handler ikke soldatlivet om respekt, medlidenhet for de sivile og ønsket om å skape en bedre verden?

Jeg har ikke empirisk grunnlag for å uttale meg om motiver og holdninger hos den generelle soldat stasjonert i utlandet, men jeg har skjønt såpass at de fleste soldater som er i reelle krigshandlinger har valgt det selv. For å være helt ærlig tror jeg nok eventyrlyst, tilsynelatende greie penger, og en smule ur-instinkt er større motivatorer enn ønsket om å risikere livet for fremmede mennesker i en fremmed kultur. Det finnes helt sikkert edlere motiver, og tanker om å få være med på å skape en bedre verden, for all del, men jeg mener likevel det er naivt hvis man tror at de norske soldatene i Afghanistan kun er drevet av idealisme og rettferdighetssans.

De psykologiske følgene av det å være i krig må nok også tilskrives noen av uttalelsene. Det er ikke rent lite man utsettes for i situasjoner som soldatene befinner seg i. Kamerater dør, enhver ukjent er en potensiell trussel. Tørt klima, støv, frykt for neste bakhold, basale behov som ikke møtes osv. Generelt en ganske utrivelig situasjon. Og hva skjer når man befinner seg i kjipe situasjoner over tid? Man lager overlevelsesmekanismer. Jeg har selv vært rekrutt, og selv om det blir rene barnematen i forhold til forholdene i Afghanistan, kan jeg skrive under på at uansett hvor høy moral man starter med, gjør omgivelsene sitt for å bryte ned det som finnes av positivt overskudd. Forsvaret er en merkelig institusjon. Man kommer inn, og befalet gjør sitt beste for å bryte ned alle og enhver. Pedagogikken i det er at man skal skjønne at i forsvaret er ingen sterkere enn det svakeste ledd. Her er ikke rom for individet. Det er en for alle, og alle for en. Forsåvidt har jo vårt individualistiske samfunn noe å lære der, men det blir likevel et slags kunstig samhold, basert på frykt for konsekvenser.

I Afghanistan er imidlertid samholdet reelt. I ytterste konsekvens står det faktisk om livet. Det er som kjent i krig og kjærlighet det sanne mennesket kommer til syne, og det spørs om ikke det som skjer i Afghanistan har noe med det å gjøre. For selv om bilder av norske soldater i vikinghjelm og dødninghode-tatoveringer ikke passer inn i våre sminkede inntrykk av våre nordiske helter som kun handler i nødverge i ørkenen, kan det hende vi må se realismen i øynene og innse at når kameraten din Joakim dør foran øynene dine pga en bombe laget av en eller annen kjeltring i turban, dør noe av objektiviteten og den politiske korrektheten i samme slengen. Hvem kan egentlig stå og forvente noe annet?

Jeg sier ikke at man ikke skal jobbe med holdninger blant soldater. Tvert imot. Det er noe av det viktigste. Grunnen til at jeg setter ord på disse tankene, er at jeg undres over disse "sjokkerende" nyhetene. Jeg har sluttet å bli overrasket over hva som bor i mennesket, og enda mindre sjokkerende er det når det skjer i krig. Det eneste jeg stusser på er selve uttalelsen om at krig er bedre enn sex. Da har du enten hatt veldig dårlig sex, eller hatt veldig dårlig sex...

Offentlige toaletter

2010-09-12T02:50:00.000-07:00

Jeg lovte å gi min mening om offentlige toaletter i forbindelse med relanseringen av bloggen min. Jeg har fått spørsmål om handicap-toaletter bare er for folk med handicap. Nå har det seg jo slik at det kan virke på skiltet som om at man må sitte i rullestol for å ha et handicap. Toalettet er da også spesialtilpasset med armlen, og dorullholder ca 2 meter fra klosettet, slik at man må ha ca to meter lange armer for å nå dorullen. Om dette skal hjelpe folk i rullestol, eller om det er en slags utspekulert straff for dem som lurer seg inn på handicap-doen, og da ikke får tak i dorullen, er jeg fremdeles usikker på. Spørsmålet må egentlig bli: Hva er et handicap? Som nevnt kan det utifra skiltet og inventar på doen virke som rullestol er et must for å ta del i handicap-doets gleder og privilegier. Likevel finnes jo for eksempel uttrykk som "sosialt handicap", og handicap i golf. Sistnevnte er jo noe så og si alle golf-spillere har. Ergo har de fleste som har tatt i en golf-kølle handicap. Og terskelen for å få stempelet sosialt handicappet er jo relativt lav.

En annen gråsone er hvis du for eksempel har brukket en arm, eller kuttet deg i fingeren. Er man da berettiget de privilegier (eller utfordringer) knyttet til handicap-toalettet? Jeg er usikker, og tror hele handicap-toalett-systemet er bygget på uskrevne regler og en slags gentlemans-agreement om at disse toalettene er for dem med spesielle behov. Grunnen til at dette fungerer relativt bra er vel at for de fleste oppegående folk må det vel være svært pinlig å komme ut fra handicap-toalettet med et smil om munnen fordi man gikk forbi do-køen, bare for å møte på en rullestolbruker utenfor, som ikke klarte å holde seg, og som nå sitter i sin egen avføring i rullestolen, og som skal nå et fly om 20 minutter. For vanlige folk er en slik risiko i overkant. Men for all del, sjansen er jo liten.

Den egentlige inspirasjonen jeg fikk til å skrive om offentlige toaletter, er de nye doene på mitt studiested. Om det er smarte hoder som har funnet en måte å spare noen kroner på, eller om det er behovet for en trendy toalett-tilværelse er noe usikkert. I gamle dager fungerte det sånn at det satt et par kilometer med papir på rullen, og det var bare å grafse til seg til man rødmet. Hang rullen seg opp, var det bare å fikle litt med dorull-holderen. Det var fri tilgang.

Undringen var derfor stor når jeg kom tilbake til studiestedet etter et utenlandsopphold. Nå har det kommet slike fancy holdere, med et ørlite hull på midten, som slipper ut ark for ark etterhvert som man drar i papiret. Du er fullstendig overgitt teknologien, og at papiret gjør som det skal. Det er alltid nervepirrende å sette seg og gjøre sitt fornødne. Tankene svirrer alltid: Hva om papiret ikke drar med seg neste papir ut det lille hullet? Da er man totalt hjelpeløs, da hele systemet er låst inn i en beholder. Her finnes ikke rom for selvhjelp. Totalt overlatt til teknologien. Jeg spør meg alltid: Et bestemt rykk, eller sakte uthaling? Hva gir størst sannsynlighet for suksess og lavere hvilepuls? For hvem vil vel sitte der uten papir miidt i gildet?

Nei, det er fortsatt mye usagt i denne debatten. Innspill mottas. Hva slags dorull-system er du mest komfortabel med? Hvordan helgarderer du deg når du begir deg inn på ukjente marker? Toalettbesøk vil alltid være en ekstremsport, om du vil eller ikke.

Back on track

2010-09-09T04:40:00.000-07:00

Jeg føler jeg skylder verden såpass at jeg igjen deler av min uuttømmelige kilde av visdom. Jeg har vært borte fra offentlighetens lys i over ett år nå, men markeringsbehovet har igjen tatt totalt overhånd. Jeg lover ingenting, men skal prøve å sette ord på mer eller mindre gjennomtenkte tanker på denne bloggen.

Dette semesteret skriver jeg avhandling, og det passer jo ypperlig mtp blogg, da det alltid er slik at inspirasjonen og viljen til å blogge som kjent blir sterkere jo mindre tid man egentlig har til den slags. Jeg ser for meg at det passer fortreffelig som oppbyggelig virkelighetsflukt i en hverdag preget av mild angst og prestasjonspress (først og fremst fra eget hold).

Siden forrige innlegg har jeg blant annet bodd et år i USA. I den forbindelse laget jeg og kona en ny blogg, men jeg tør ikke henvise til den, da den led samme skjebne som denne bloggen: den sovnet stille inn med de nærmeste rundt seg. Derfor ser vi nå fremover, og prøver nok en gang. Jeg har regnet ut at skattebetalerne gjennom snart 8 år har investert ca en kvart million på å fylle hodet mitt med kunnskap. Nå tenker jeg at den gjennomsnittlige norske statsborger krever å få se resultater, og beviser på at disse pengene var vel investert. Fellesskapet har vel strengt tatt krav på gevinst? Dette tar jeg på alvor. Derfor åpner jeg opp for spørsmål fra leserne, slik at de kan få svar på alt de lurer på. Det er bare å skrive dem i kommentarfeltet, så skal jeg ta det ettterhvert. Kjenner straks at fallhøyden kan bli stor, da jeg tross alt ikke aner om noen i det hele tatt leser dette...men det viktigste er jo at JEG har det kjekt...

Javel, straks kommer noen refleksjoner rundt noe ALLE er opptatt av, nemlig offentlige toaletter. Følg med

Min venn Agus

2009-03-05T09:10:00.000-08:00

Vi lever i en merkelig verden. Det skjer uforklarlige ting. Et eksempel er snåsamannens helbredende hender, en annen ting er hvorfor alle brudepar får skalldyrbestikk til bryllupet? Hvem bruker dette? Jeg er også veldig forundret over følgende: Hvis et brød blir gammelt, blir det steinhardt og lite apetittvekkende. En kjeks på den andre siden, er i utgangspunktet hard, men blir myk når den blir gammel. Hvor er logikken i dette? Jeg mener, hvorfor ikke bare kalle brødet for kjeks, og kjeksen for brød? Ville ikke da alle verdens problemer være løst?

Hmmm...en snodig ting å si tenker du? Vel, det som virkelig er snodig er dette internett-greiene, og da særlig blogg-fenomenet. Her sitter jeg og bruker tid på å sette ord på meningsløse ting som strengt tatt ingen trenger å bruke tid på. Hvorfor gjør jeg det? Er det markeringsbehov? Er det en måte å avreagere på? Er det andre underliggende behov jeg enda ikke har klart å kartlegge? Ikke vet jeg, men jeg vet i det minste en person som har enda større problemer enn meg. Hans navn er Agus Suyanto. Kanskje det ikke ringer noen bjeller? Det gjorde det ikke for meg heller, men vedkommede har på et relativt tidlig tidspunkt lagt seg til som såkalt "følger" på bloggen min. Agus er tilsynelatende en fisker fra Indonesia som en vakker dag valgte å følge min interessante blogg (på norsk!)

Han følger også andre diverse blogger, stort sett indonesiske privatpersoner, men også et par interesse-blogger som omfatter fisking, og en som tilsynelatende retter seg mot spansktalende innvandrere i USA. Ellers på menyen finnes det en dame som blogger om hvordan Gud har lært henne tålmodighet, og dessuten har hun besøkt 20 amerikanske stater (hun er amerikansk). En blogg dedikert til veteran-motorsykler er selvfølgelig med, og toppen av kransekaken er bloggen for deg som har fått en trafikkbot i staten Alabama. Da finnes det en egen gjeng med advokater som er klare til å kjempe for din sak (sikkert mot en pen sum dollars). (Vår venn Agus er forøvrig den eneste som følger den sistnevnte bloggen).

Det er altså blant de nevnte bloggene Agus har funnet det nyttig å følge også min blogg. Dette setter jeg selvsagt pris på, samtidig som jeg kjenner på en viss ambivalens til det hele. Jeg lurer for det første på hvordan han klarte å rote seg inn på bloggen. Så lurer jeg på om han kan norsk? (Han skriver indonesisk eller noe i den gaten på sin egen blogg). 96000-kroners spørsmålet vil likevel til slutt bli: Hvorfor følger han bloggen min?

Er det egentlig politiets sikkerhetstjeneste som har opprettet et alias, som den uskyldige indonesiske fiskeren Agus, for å holde et øye med mitt samfunnsengasjement? Eller er det en jeg har møtt i mitt tidligere liv, som fisker på Sumatra? (Jeg har en mistanke om det, siden jeg er svært fascinert av akvariefisk fra nettopp denne regionen.)

Det er og forblir et mysterium, på samme måte som den mystiske kjeksen og det mystiske brødet. Det eneste jeg kan gjøre er å innse at så lenge jeg har begitt meg ut på dette medium hvor man frasier seg enhver rett til personvern, har jeg bare meg selv å takke. Jeg må bare finne meg i at den indonesiske fiskeren Agus har bestemt se for å følge meg i tykt og tynt. Om det ikke er fascinerende og spesielt, er det jo i det minste litt koselig.

Drillos!

2009-02-11T14:32:00.000-08:00

Noen ganger lurer jeg på om det jeg så, virkelig er sant? Forrige gang jeg kan huske jeg hadde en slik følelse var 11. september 2001. Uansett hvor mange ganger jeg så reprisen av flyene som stupte inn i skyskraperne, føltes det som om det ikke var virkelig. Det så ut som velproduserte filmtriks. Vi vet imidlertid hva som er den tragiske sannheten.

Langt fra tragisk er den siste opplevelsen jeg hadde av det slaget. Den skjedde just ikveld, da en gammel skrue av en selverklært ateist og kommunist, presterte en bragd til og med Snåsamannen ville misunt ham. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å droppe hele greia. Når Norges beste menn ikke har klart å dra i land en seier på snaue 15 måneder, og kveldens motstander ranket som nummer to i verden, tar oss i mot på en stadion med 45000 rabiate tyskere med hver sin bratwürst mit pommes, sier det seg selv at det vil være det samme som å kaste to timer dyrebar tid ut av vinduet.

Likevel, som 1982-modell har jeg jo faktisk vokst opp med Drillos, vært stolt av landslaget, og egentlig regnet med at vi SKAL k0mme oss til VM hvert fjerde år. Jeg var nok historisk bortskjemt hva norsk landslag i fotball angår. Det var bare et spørsmål om tid før vår lille nasjon våknet opp fra den uvirkelige drømmen, noe vi også gjorde da VM ble arrangert i Asia for første gang i 2002. I den kvalifiseringen klarte vi bare å vinne en hjemmekamp, mot Wales, og folk flest begynte for alvor å miste troen. Fortet som ble kalt Ullevål, var blitt en vaklende uberegnelig kjempe.

Men Hareide skulle reise den norske stoltheten. Han skulle komme inn og skape smil og glede etter Sembs traurige lynne. Latter og morro ble det, om enn kun utenfor banen. Vi fikk se overbetalte unggutter smile og le mens de luntet ute på treningsfeltet. Gutta koste seg med Playstation og poker, men når det virkelig gjaldt, ble vi vitne til en gjeng med sutrete gutter som knapt nok klarte å spille en sikker støttepasning. Det fantes ingen plan i det hele tatt, laget var like ustabilt som en gjennomsnittlig italiensk regjering, og traverne som var fast på laget viste seg ikke klippekortet verdig.

Vi var nok passe skeptiske, vi drøyt 100 sjelene som hadde funnet veien ned i den brune irske Dubliner´s. Det var vel mest for å mimre litt om gamle dager, og støtte opp om en gammel helt, som skulle ta over elendigheten for en stakket stund. Vi var sulteforet på landslagsball generelt, og fotball er fotball.

Det hele startet som forventet. Tyskerne kjørte på i sitt eget tempo, anno april 1940. Norge fikk bare lov å se på ballen foreløpig, som presist og elegant vekslet mellom tyske stramme legger. Vi lurte vel egentlig bare på når det ville komme, og da Gomez presterte å sette ballen over fra en halv meter etter et kvarter, kom de første hjerteklappene. Så fikk plutselig Norge en sjanse, og enda en, så var det igang. Vi fikk se de første glimt av et landslag som faktisk kunne spille angrepsfotball.

Da pausesignalet gikk, var det til begeistret jubel i kjelleren. Vi så på hverandre, og lurte på om det faktisk skulle være mulig å i allefall få en uavgjort og ta med oss en god følelse. Da andre omgang var igang skulle entusiasmen bare stige enda mer, og da Grindheim sklidde inn ledermålet, var det som vi alle ble sugd 11 år tilbake i tid, til Marseille, i det øyeblikk Rekdal sendte oss videre i VM etter sensasjonen mot Brasil (selv om de allerede var videre, sensasjon var det..)

Glemt var alle skuffende nedturer, glemt var alle frustrerte utspill om rævvafotball og talentløse unggutter som ikke ville blø for drakta. Ikke minst var det glemt at dette var en treningskamp som ikke betyr noen verdens ting. Det eneste som gjaldt var den gjenreiste nasjonalfølelsen, den selvsagte sangen: "På vikingferd til Afrika, Hurra, Hurra!", og tårene i øyekroken.

Personlig synes jeg kanskje kampens høydepunkt var når Daniel Braathen står og skjermer ballen i det 85. minutt. På ryggen hans henger fislete Philipp Lahm, som knapt rekker Braathen til brystvortene. Braathen står med foten på ballen, og det ser ut som han er på søndagstur. Lahm blir til slutt så sint at han reagerer som kortvokste flest: Han hopper på Braathen som en våryr schäfer, og drar han ned i bakken. Soleklart frispark. Som en gest til seere og andre sure tyskere, ruller Braathen seg bakover og løfter den tunge kroppen sin opp med hendene, som en slags flikk-flakk, og kommer seg på beina. Det føltes som han på vegne av oss alle hilset Tyskland med et slags: "Takk for sist!"

Nei, idag var det endelig kjekt å være nordmann igjen! Det var et helt nytt lag, bestående av stort sett de samme guttene. Men det de gjorde var helt nytt. Hva den 66 år gamle luringen har hvisket i øret på denne gjengen den siste uka er ikke godt å si. Den neste debatten om landslaget vil nok ikke dreie seg om en uberegnelig backfirer, eller et planløst angrepsspill. Det vil nok mest sannsynlig dreie seg om plassering av den nye Drillo-statuetten, og hvorvidt man skal lage den i gull eller platina.

Norge mitt Norge...

Bildeutfordringen

2009-02-05T01:47:00.000-08:00

Lillebror har gitt meg en bildeutfordring (les utfordringen her). Her er svaret mitt..

Hmmm...jeg er faktisk ikke sikker på hvor dette er fra. Jeg måtte sniktitte på de andre bildene, og fant etterhvert ut at det er fra Barcelona, sommeren 2006. Når det gjelder selve bildet, må jeg jo si at det er usedvanlig dårlig. Jeg skjønner ikke hva jeg har tenkt her, men jeg mistenker meg selv for å ha blitt overveldet og begeistret like før jeg knipset bildet. Jeg har nok tenkt: "Ååååh, Palmer!" Så har jeg ikke klart å skjønne forskjellen på opp og ned på speilrefleksen. Eller så var det et sørgelig forsøk på å ta et kult bilde.

Uansett, jeg har ingen særlig gode historier å spille videre på i forbindelse med hverken bildet eller turen, som var meget trivelig. Det eneste jeg kommer på er vår aldri så lite spennende taxi-tur fra flyplassen til hotellet. Det eneste vi visste når vi landet, var navnet på hotellet. Kona forhørte seg med en spansk taxisjåfør om hva det ca ville koste å ta drosje til hotellet. Jeg holdt meg skeptisk i bakgrunnen. Hun ropte og sa at det kostet bare 13 euro, noe vi synes var spottpris for å komme rett til døra. Turen startet, og det hadde ikke gått lange stunden før takstameteret passerte 20 euro. Jaja, tenkte vi. Det var jo ikke så langt unna. Problemet var at vi ikke hadde tatt ut penger enda, og jeg hadde bare en 20-euroseddel fra en tidligere tur i lommen. Jeg spurte sjåføren om han tok visakort, noe han avkreftet på spansk "høflig" vis. Dette var han tydeligvis ikke vant til, og det oppstod en situasjon hvor vi begge var mistenksomme overfor hverandre. Han trodde jeg ville lure han, og jeg begynte å ane ugler i mosen, og var overbevist om at han hadde tatt oss med på en tur som kom til å bli dyr. Når det stod 25 euro på displayet, forklarte jeg at jeg ikke hadde så mye pengeer, fordi jeg trodde det skulle koste 13 euro. Han ble straks aggressiv og sa at han skulle ringe politiet hvis vi ikke gjorde opp for oss. Jeg klikket mildt sagt i vinkel, og forklarte han at han bare måtte ringe politiet, så skulle vi nok se hva de ville si! Vi kom endelig frem til hotellet, og i løpet av turen hadde jeg rukket å bli truet med juling fra sjåføren. Han sa rett ut at han skulle mose trynet mitt, og sende politiet på meg. I det han parkerte, rullet det jammen to pinglete mopeder opp på siden av bilen. Jeg trodde ikke det jeg så. Det var to små spanjoler, kledd i politiuniform. Taxisjåføren hadde virkelig tilkalt politiet, og jeg kjente at dette kunne bli interessant.

Jeg hoppet ut av bilen, og forklarte dem at jeg hadde blitt utsatt for svindel. Etter litt frem og tilbake kom også ansatte på hotellet ut. For å gjøre en middelmådig historie kortere, ble enden på visen at hotellet bekreftet av ca 35 euro var vanlig pris fra flyplassen. Vi måtte låne pengene av dem, og starten på to-ukersoppholdet var jo mildt sagt bra...

Etter at vi hadde roet oss litt på rommet, begynte jeg å resonnere meg frem til et par konklusjoner. 13 euro er ganske mye mindre enn 30, og hvis man tenker på hvordan man sier disse tallene på engelsk, kan man kanskje skjønne at det på gebrokkent engelsk kan være vanskelig å høre forskjell på "thirteen" og "thirty"...Så et reisetips til kommende generasjoner må kanskje være at hvis man er i tvil, bruk blyant og papir..

mARIritt

2009-01-28T00:45:00.000-08:00

Vi har vel gnidd oss i både ører og øyne noen og enhver de siste dagene. Aris såkalte personlige vendetta har etterhvert fremtont seg som et lite mediesirkus, hvor han selv har entret scenen med rød nese. Det ligger dypt i den norske folkesjela å ikke stikke hodet fram, og å holde en høflig tone, også i konfrontasjon. Ari har enten sovet i timen, eller så er det hele et genialt pr-stunt i anledning en kommende bok. I tilfelle er mannen et geni. Likevel kan det hende prisen har vært vel høy. Jeg ønsker ikke å hakke på Ari, jeg synes han har gitt det norske folk mang en god latter, med tanke på hvordan hans snodige aristokratiske fremtoning egner seg godt for parodier. Likevel skjer det noe når man skjærer seg selv i foten ute på dypet. Da luktes blodet av både storhai og småfisk, og alle svømmer som om enden var nær for å få sin bit av kaken. Ari har etter sine selverklærte 8 år i taushet lagt seg lagelig til for blogg!

Jeg skal innrømme at mine uttalelser bygger på tilfeldige observasjoner av den pågående debatten. Jeg kjenner knapt nok til bakgrunnen for Aris eskapader, men har skjønt såpass at en tidligere ansatt på slottet har pådratt seg Aris vrede. Jeg svinset innom Tabloid for et par uker siden, og jeg må innrømme at Ari fikk min sympati. Selv om jeg ikke klarer å la være å tenke på tidligere parodier jeg har sett av Ari, er han jo bare en vanlig familiemann som vil verne om sin familie, det er ihvertfall det han fremstår som.

Jeg har forstått det sånn at etter det nevnte Tabloid-programmet, har hovedpersonen sveipet innom det som finnes av debattprogrammer og aktualitetsmagasiner. Han har til og med drattt på harrytur for at også svenskene skal forstå hvor ille han har hatt det det siste tiåret.Det er likevel siste nytt i saken som har trigget meg. Nå har Ari nemlig gått i strupen på den sindige Erlend Loe, som bare vil leve i fred og ro på Grünerløkka og blogge om smale eller brede filmer, eller lese inn lydbøker med monoton adobtert østlandsdialekt. Loe satte bare ord på det de fleste av oss tenker, nemlig hvor pinlig det hele etterhvert har blitt. Det kan sammenlignes litt med den flaue smaken man får i munnen når man ser programlederne på Melodi Grand Prix, eller Maria Menas takketale på Spellemannsprisen.

Den eneste feilen Loe har gjort, er at han er forfatter. Det er som kjent av sine egne man skal ha det, og det blir litt som når Zlatan harselerer med Carews fotballteknikk. Det er alltid dårlig kutyme å angripe en i samme bransje, og det skal noe til å få folket i ryggen når man fremstår som sutrete. Det er forbeholdt politikere, som har det som jobb. Men Ari har tydeligvis brent inne med noe i mange år også på den fronten. Han kaller Loe et furubord, anvendelig og lett fordøyelig. Jeg minnes 90-tallets Drillos, laget som fikk kritikk fra en hel fotballverden. De spilte drit-kjedelig fotball, men Drillo var ansatt for å få resultater, noe de også fikk. Kanskje Ari har rett i at Loes litteratur er lett fordøyelig og konform, men jeg vil jo tro at enhver forfatter som er ærlig med seg selv heller ser at kronene ruller inn på konto, enn at noen ytterst få lar seg fascinere over forfatterens særegenheter.

Nå er kanskje Loe litt mer avhengig av at bøkene hans selger, enn Ari som fikk i pose og sekk når han målbandt prinsessen. Likevel faller det på sin egen urimelighet å angripe en person for sin suksess. I vårt navlebeskuende samfunn faller det liksom ikke helt i god jord. Aris forsøk på å ta et oppgjør med det lite sofistikerte folkeslaget nordmenn, har virket mot sin hensikt, og kanskje mossegutten som dro til Kongsseteren snart bør lytte til Loes gode råd, om å redde de stumpene av velvilje som fortsatt er igjen hos det norske folk, og gå under jorda for en stund. Den beste medisin mot blodtørstige, misunnelige nordmenn er å holde seg ute av synsfeltet en stund. Out of sight, out of mind. Kanskje Loe kan avse et bankebrett, så Ari har noe å bedrive tiden med, samtidig som han får ut noe av sin innesperrede aggresjon. Det er terapi det.

I am on the Rock!

2009-01-21T13:55:00.000-08:00

Det er et sikkert tegn på at du bør oppdatere bloggen din når du har fullstendig glemt passordet for innloggingen, og innser at forrige gang man skrev, var folk mest opptatt av hva man skulle finne på å ønske seg til jul, selv om finanskrisen burde gi til og med oss i verdens rikeste land en gyllen mulighet til å faktisk hoste opp noe vi kunne trenge. Det er ikke det at jeg ikke har noe å si. Det er vel heller latskapen og tanken på å trykke hver bidige bokstav som legger premissene her i gården. Nå er jeg imidlertid på vei ut av feriemodusen som startet rekordtidlig i desember. Oppgavene, fristene, og alt det andre jeg tror er av betydning, kapper om min oppmerksomhet. Siden jeg er for gammel og veloppdradd til å bruke alkohol, heroin eller rollespill på internett som virkelighetsflukt, har jeg valgt å ta opp bloggingen, så får vi se hvor lenge det varer.

Inspirasjonen denne gang var en sang som dukket opp på Ipoden min idag. Det er sangen "I am on the Rock" av Petra, dette legendariske kristne rockebandet, som fungerte som alibi for alle stuereine gutter som kom fra møblerte hjem. Petra var kristent nok til å bli godtatt på gutterommet, samtidig som det var akkurat hardt nok til at man kunne nevne det som noe man hørte på når man pratet musikk i skolegården. Jeg skjønte ikke bæret av hva de sang om, men de bestemte trommeslagene, vrengen på gitaren, og John Schlitts hese, deilige 80-talls-stemme (selv om den sangen kom på en plate utgitt i 1990) var nok til å skape vibrasjon i nakkehårene. Det var tøft, det var hardt, og som en gudgitt bonus: det var kristent.

Min storebror var nok uten tvil ambassadør og pusher når det gjaldt hva som skulle stå i CD-spilleren, og jeg adopterte uten en mine konsekvent musikken han hørte på, enten det gjaldt Beach boys, Beatles eller det mer ukjente lokalbandet Just before dawn (som har hatt legendestatus i min vennegjeng). Det var vel sånn det måtte bli. Som 10-11-åring er det ikke så enkelt å kjøpe plater selv, og jeg hadde vel egentlig ikke behov for det heller.
Uansett, denne sangen gjorde at jeg begynte å mimre om en opplevelse på barneskolen.

Musikktimer på barneskolen fortoner seg vel for de fleste som et ragnarok bestående av 25 sure blokkfløyter hvor spruten står fra det lille blokkfløytehullet, og hvor samtlige unger forsøker å bruke tamburinen som hamrebrett. Vi hadde imidlertid en usedvanlig kul lærer (mor påstår at jeg ytret et ønske om å ha en plakat med bilde av han over sengen, noe jeg selvfølgelig konsekvent nekter for) og han innførte et konsept for å gjøre musikktimene til noe man skulle se fra til. Hver musikktime utover året, skulle nemlig en elev få lov til å ta med en sang som alle skulle høre på. Jeg skal love deg, folk la ned mye energi i dette. Det var på en måte som en stor eksamen, hvor resultatet enten var sosialt selvmord, eller evig heltestatus og lett-tjent cred. Det gjaldt velge riktig sang, for å si det sånn. Musikken du hørte på, definerte din verdi. De kule gutta kom drassende på Metallica, Guns ´n Roses, og diverse rap/punk og black-metal. Lista ble lagt usedvanlig høyt, og jo lengre ut i året man kom, ble det ihvertfall for oss guttene bare vanskeligere og vanskeligere.

Etterhvert som jeg skjønte hvor mye som stod på spill, måtte jeg gjøre grundig research hjemme i stua, hvor CD-platene befant seg. Basert på tidligere opplysninger, har vel leseren skjønt at det var like stor sjans for å toppe konseptet, som at Bjørn Eidsvåg og Oslo Gospel Choir skulle slå seg sammen og lage musikalsk dommedagsmetall. Jeg ble ikke levnet store sjansene. 6.klassinger har det ikke med å skjønne hva som er kvalitetsmusikk, og det hadde ikke nyttet å komme drassende med hverken Beatles, Michael Jackson (som alle kalte homo) eller Bob Marley.

Etter å vurdert frem og tilbake og opp og ned, nøyere enn de fleste gjør når de velger leilighet, studie eller ektefelle, havnet altså valget på sangen "I am on the Rock". Kriteriene som var avgjørende var følgende:

1. Det var en usedvanlig heftig start på sangen. Her legges ingenting imellom, og gitaren jomer i takt med trommene som om enden var nær. Dette ble garantert lagt merke til av lytteren. I tillegg er det en fascinerende lyd-effekt et sted i sangen, som høres ut som noen svinger en pisk. Jeg synes det var usedvanlig tøft å ha med i en sang.

2. Sangen heter noe med ordet "Rock" noe jeg den gang tenkte måtte feie all tvil av veien. Dette var skikkelig rock, på sitt hardeste. Først i voksen alder har jeg skjønt den egentlige betydningen av navnet på sangen, noe som i seg selv faktisk er ganske morsomt. Her hadde jeg lagt ned et par årsverks arbeid for å finne den ene sangen som skulle redde mitt sosiale liv resten av barneskolen, så drar jeg med meg en sang som handler om det kaotiske kosmos, og at Jesus er det eneste som står fast. I praksis var det misjonsvirksomhet jeg drev med. Eneste haken var at hverken jeg eller noen andre skjønte det...

Så hvis du var en av dem som gikk i klasse 6b (eller var det a?) synes jeg det er på sin plass i disse sekulariserte tider å komme med en beklagelse over at du ble utsatt for misjon, da du trodde du hørte en skikkelig kul rockesang. Selv om dette var på den tiden det fortsatt fantes et fag som het Kristendom, ser jeg nå at det likevel var hensynsløst og arrogant. Det eneste jeg har å si til mitt forsvar er at jeg var utilregnelig i gjerningsøyeblikket, og handlet i god tro, en tro jeg har bevart..

Folkeskikk

2008-11-18T10:41:00.000-08:00

Å reise til utlandet er noe mange har glede av, meg selv inkludert. Jeg elsker å koble av i form av å forlate folk og fe i fedrelandet, og sette meg på flyet med min bedre halvdel, og bare møte det som måtte komme med entusiasme og forventning. Å møte nye kultuer er alltid spennende, og folk flest har stor glede av å lære noen få grunnleggende kjøreregler for å unngå unødvendige ubehageligheter. Jeg har etterhvert blitt glad i Frankrike, og her gjør jeg stor suksess hvis jeg bare slenger ut noen franske fraser i ny og ne. Ikke minst blir gjensyn med gamle kjente lang mindre komplisert hvis man bare kaster seg i det og kysser en gang på hvert kinn når man møtes, samme hvor mye det byr meg imot.

Da jeg var i Thailand lærte jeg at å håndhilse er fy-fy. Hvem kan vite hvor den hånden har vært? Et særdeles fornuftig poeng jeg gjerne ser vi kan innføre i vårt eget reir. Hvor mange sykedager hadde ikke samfunnet spart dersom overførte bakterier via hendene hadde vært unngått? Et annet sært fenomen i Thailand er deres følsomhet overfor undersiden av foten. Det kan vel nesten sammenlignes med å vise den lengste fingeren for seg selv, dersom du flekker sålen din mot en intetanende thai.

Dette gjorde en natt-tog-tur (hvordan deler man det ordet??) i Thailand til en spennende opplevelse. Vi reiste i en gruppe, og vi var vel smånervøse alle mann hvordan vi skulle holde ut i små seter uten å slenge opp beina litt her og der. Det faktum at det spradet rundt sikkerhetsvakter med automatvåpen og stramme uniformer med viet-cong-look, gjorde at vi klarte å holde sålene på linoleumet.

I Ungarn opplevde jeg en gang en skikkelig sur kelner. Etterhvert skjønte jeg at grunnen var at jeg gav han tips åpenlyst. Det var visst god kutyme å skjule tipsen...(???) Om det skyldes et slags KGB-syndrom som ennå ikke har forsvunnet, eller om det har noe med verdighet å gjøre aner jeg ikke. Jeg følte meg imidlertid snytt, fordi jeg for en gangs skyld gav tips, noe som vanligvis sitter langt inne, fordi jeg strengt tatt oftest ikke synes kelnerne fortjener det.

Jeg har sikkert opplevd andre rare ting i utlandet, men det jeg egentlig er ute etter, er en debatt om vår egen folkeskikk her til lands. De er jo slik at det er i sitt eget miljø man mister ting ut av syne. Det er ikke så lett å stille seg utenfor seg selv, og stille de viktige spørsmålene. Jeg har lyst å slenge ut noen tvilstilfeller, og oppfordrer til debatt...

1. Lukeparkering

Rett som det er, kommer jeg gående forbi når folk strever livet av seg for å skvise børs-traktoren sin inn i en altfor liten luke, i en gate hvor det uansett er forbudt å stå, slik det er generelt i hovedstaden. Som regel er det selvsagt en dame som har gitt seg ut på prosjektet. Ofte får jeg øyekontakt med vedkommende, og blikket deres roper, som en druknende katt: "Hjeeelp." Selv om de med sitt ansiktsutrykk tydelig signaliserer at de hadde satt pris på noen bekreftende svingebevegelser med armen, eventuelt en tommel opp for å signalisere at ja, det er faktisk 75 cm klaring her, frøken, klarer jeg det bare ikke.

Jeg klarer aldri å respondere slik. Det er fordi jeg som mann kjenner at dersom dette hadde skjedd med meg, ville det føles som en total frarøvelse av min manndom, et slag i trynet rett og slett. Det ville omtrent vært som om jeg møtte opp i vinduet hos frisøren og pekte og viftet med hendene, for å vise frisøren hvilken retning hun skal føre saksen når hun stusser luggen. Altså, dette er ikke lette saker. Gi gjerne en kommentar hvordan man best skal forholde seg til slike fenomener.

2. Overfylte busser

Bussene i hovedstaden er som regel overfylte. Dette har bidratt til at en slags angst for å ikke komme seg av bussen før dørene smeller igjen, har utbredt seg. Mang en gang har jeg opplevd å sitte i fred og ro på setet nærmest midtgangen, og det slår aldri feil. Dersom vedkommede på siden av skal av om et par stopp, skal de på død og liv komme seg ut før bussen står i ro. Jeg har noen ganger forsøkt å forklare at straks bussen stopper, skal vi nok klare dette sammen på en god måte. men nei da, folk skal alltid sette hele bussen i sving med å omrokkere seg, samtidig som bussen med bussjåføren med minoritetsbakgrunn farer avgårde i rykk og napp (har han stjålet bussen undrer jeg meg ofte). Kanskje en filleting tenker du, men jeg lover deg...etter noen slike uke ut og uke inn, skjønner du hva jeg mener. Hvordan løse slike problemer? Skal man henge opp en lapp for å forklare folk at det er lettere å forflytte seg p åen buss som står i ro? Ikke vet jeg.

3. Røyking i busskur

Det slår aldri feil. Alle som røyker, røyker når de venter på bussen. Og de stiller seg alltid slik at vinden tar røyken med seg og sveiper over alle andre som forsøker å unngå armageddon-nedbøren. Du er garantert en fiende og et surt tryne hvis du påpeker det for vedkommede, som ikke skjønner hvor frekk det går an å bli. Det andre jeg seriøst snart kommer til å gjøre opprør mot, er det aksepterte fenomenet å slippe sneipen rett der man står. Jeg mener, hvorfor er det liksom helt uproblematisk å bare droppe søppelet sitt rett på asfalten? Hadde jeg bare sluppet stratos-papiret på holdeplassen, hadde jeg nok fått en mengde sinte blikk. Jeg har bestemt meg for en dag å plukke opp en fersk sneip, ta tak i vedkommede som kastet den, og si: "Unnskyld, du mistet denne.." Helst vil jeg ta for meg en dame, som er yngre enn meg. Jeg vil jo ikke risikere å få juling heller...

Gå til mauren og bli vis

2008-11-13T04:18:00.000-08:00

På to steder kan vi lese i bibelen at vi skal se på mauren for å få visdom. Ganske rart i grunnen, for tar du en maurtue i nærmere øyesyn, fortoner det seg som et salig kaos det som skjer. Det ser ikke akkurat så veldig smart ut der de kreler rundt som besatte aksjemeglere på en dårlig dag på Wall Street. Jeg klør meg i hodet og lurer på hvordan i alle dager de organiserer seg disse tilsynelatende hjernedøde insektene.

Men faktum er at i en maurtue, som kan bestå av opptil 100 000 maur, finnes det et finurlig system i kaoset. Enhver maur er klar over sin oppgave her i livet, enten det er å finne mat til dronningen, passe på eggene, eller vokte inngangene. Den bestemte oppgaven er deg gitt ved fødselen. Her finnes ingen valgmuligheter. Du har bare å ta til takke med den oppgaven du har fått. Dette får meg til å undre meg hvorfor ikke flere maur gjør mytteri, danner fagforeninger og krever bedre vilkår i tuen? Hvorfor er vi aldri vitner til borgerkrig og revolusjoner i maurtuene? Vi vet jo at de fleste pattedyr som lever i grupper ofte har regjeringsskifte ettersom unge radikale krefter utvikler idealisme og pågangsmot parallelt med forplantningslyst og ønsket om innflytelse.

Vi ser det blant løvene på savannen i Afrika, og på isbreene (som sikkert er borte nå) hvor de dvaske isbjørnene brøler om (nord)kapp. Hemmeligheten til maurene er en tydelig leder. Dronningen i tuen er ikke utstyrt med talegaver over normalen, eller spesialpedagogikk og fordypning i gruppepsykologi. Hun har ikke nødvendigvis Obamas karisma eller Napoleons strategiske evner, nei, hun satser på den evige suksessoppskriften som i alle tider har triumfert som et selvsagt førstevalg for alle despoter og diktatorer, nemlig nervegass.

Dronningmauren skiller nemlig ut et spesielt stoff, som forteller arbeiderne som har ansvar for å fore opp avkommet, at de ikke skal gi avkommet nok mat slik at de blir kjønnsmodne. Dronningen manipulerer altså hele maurtuen slik at hun har full kontroll på hvem som blir i stand til å reprodusere seg, noe som i de fleste tilfeller fører til at nettopp ingen andre enn hun selv kan formere seg. Et ganske kledelig psykopatisk trekk tenker kanskje du, men har du tenkt over hvilken suksess mauren har i vår verden? Det finnes ca 12000 forskjellige maurtyper, og de finnes så og si overalt, ikke minst i kledningen på huset ditt!

Så hva har dette med visdom å gjøre? Er det sånn at vi skal heie frem undertrykking og gammeldags hierarki? Nei, slett ikke! Men våre egne behov og vår egosentriske tilnærming til livet burde ikke være det som legger føringen for hvordan vi lever livet vårt. Mennesket er faktisk skapt som flokkdyr, men et sted på veien, særlig i den vestlige verden, og i takt med vår velstandsøkning har flokkmentaliteten forsvunnet, bortsett fra når det gjelder å undertrykke og mobbe andre for å fremheve oss selv. Da kan vi plutselig stå sammen. Det er jo ikke så stas å mobbe folk uten tilskuere.

Nietzsche er ikke den personen jeg identifiserer meg mest med her i verden, men han har likevel sagt noe lurt som jeg tror det er mye i. Han sier nemlig at vår lykke først og fremst ikke avhenger så mye av hvordan vi lever. Den er først og fremst avhengig av at man vet hvorfor man lever. Kanskje dette er grunnen til at folk fra rike vesten kommer hjem fra et opphold i fattige land på den sørlige halvkule, og klør seg i skjegget og ikke skjønner hvordan disse folkene som ikke eide nåla i veggen, kunne smile, le og holde dansen gående til de gryende morgentimer. Hmmm...

Mauren vet tydeligvis hvorfor den lever. Det er bare å ta en titt i en maurtue. Du vil aldri se en maur stoppe opp og begynne å lure på hva som er meningen med livet. Den vil ikke begynne å lure på hvorfor han har fått en dårlige jobb en naboen, eller hvorfor det alltid er han som blir tråkket på følehårene i de noe smale inngangspartiene. Nei, mauren forsetter arbeidet, og har hele tiden storsamfunnet for øyet, og hva som tjener fellesskapet.

Kanskje har vi noe å lære av dette rare innsektet når det kommer til stykket. Kanskje vi skal utvide perspektivet vårt noen hakk lengre enn vår egen nesetipp, og heller spørre hva vi kan gjøre for fellesskapet, istedenfor å alltid spørre hva det kan gjøre for oss...?

I TIDe og uTIDe

2008-11-10T11:15:00.000-08:00

Da var det endelig TID for å berette for verden noen av mine tanker igjen. Det er rart med det, men som det er med mange andre ting her i livet, tar det ikke så lang TID før den første entusiasmen etter et påfunn legger seg, og ganske fort bare blir enda en oppgave man får dårlig samvittighet for å ikke utføre. Jeg hadde ikke vært en blogger særlig lenge før jeg begynte å slites mellom mistanken om at det egentlig ikke er noen som er interessert i tankene mine, og det dyptliggende arketypiske behovet for min egen eksponering. Kombinasjonen av dette får ofte samme konsekvenser som eksos-slanger ført inn i kupeen, og bloggen min gikk ganske automatisk mot den sikre død. Likevel, det tentes et håp som et beskjedent luktelys i en mørk hule, da jeg fikk en melding om at folket ønsket mer (her representert ved 0.0001 promille av befolkningen, nemlig lillebror, men likevel).

Dermed er verden igjen klar for å ta imot mine dype tanker slik jeg ser det, og mine dype tanker handler denne gangen om TID.

Ting går bare fortere og fortere. Ting tar mindre TID enn noengang. I gamle dager, det vil si 6-7 år siden, kunne jeg slå på datamaskinen og trakte meg en kopp kaffe mens jeg ventet på at operativsystemet skulle finne seg til rette og komme i godform. I dag rekker jeg knapt å skru på knappen før skrivebordsikonene popper frem som kviser i en konfirmant-panne. (Dette gjelder dog bar Mac-brukere. PC-brukere vil for alltid slite med den lille arbeidssky dvergen som må produsere strøm med ergometersykkelen, og som stadig benytter streikeretten sin.)

Til tross for at teknologien og dagens hjelpemidler gjør at ting går fortere og fortere, synes det som om vi likevel bare får mindre og mindre TID. Vi snakker om TIDsklemma, og at vi har det så travelt. Jeg har aldri helt skjønt hva vi har det så travelt med. Hvor skal vi? Hva skal vi? Det er ganske merkelig, for begrepet friTID har ikke eksistert stort lengre enn ca 150 år. Er det ikke et paradoks at det måtte en industriell revolusjon, en revolusjonerende hendelse som for allTID skulle gjøre ting lettere, enklere og TIDsbesparende til, for å innføre begrepet dårlig TID?

TIDen går sier vi her i vesten, mens vi skynder oss avgårde for å rekke neste post på programmet. TIDen kommer sier de i Afrika, mens de setter seg ned og slumrer i solen og venter på at flyet skal bli fullt. Det letter jo ikke før man har fyllt det opp og vel så det. Tar det 3 dager, so what? TIDen er jo allTID noe som kommer der bakenfra et sted. Den har vi nok av.

Det mest fascinerende med TIDen, er at den er det eneste som er likt fordelt mellom alle mennesker. Det stemmer jo ikke helt tenker du kanskje, folk dør jo i forskjellige aldre, og sånn sett har man jo ikke like mye TID. Det stemmer, men så lenge man lever har alle blitt utdelt 24 timer i døgnet til disposisjon. Det er kanskje det eneste området hvor det finnes et snev av rettferdighet i denne verden.

Det finnes en TID for alt, sier vi. Dette er en løgn for de fleste, for vi vil at ting helst skal skje med en gang. Venting er noe folk flest på den nordlige halvkule ikke kan fordra. Hvor mange sure ansikter finner man ikke rundt i busskur og bilkøer rundt omkring i det ganske land? Vi hater å være på vei. Vi vil ha det NÅ! Derfor spiller vi mer lotto enn noen gang, selv om det er 99,27 % sjanse for at man ikke vil vinne en krone (det gjelder også laveste utbetaling). Vi vil ha velstand, og vi vil ha det raskt.

Hva er det jeg prøver å si? Jo, jeg har et ønske om at vi kan gjenerobre TIDen og dens sjarm. La oss ta oss TID til å bare være mennesker, nyte de ting som nytes skal, og la TIDen leve sitt eget liv. La oss glemme klokka og kalenderboken, og ta til oss all den TIDen som er gitt oss. Husk at TIDen er ikke noe som går, det er noe som kommer, og selv om jeg prinsipielt er imot smakløse slagord fra masseproduserende sjarmløse bedrifter, må jeg slutte meg til Peppes motto som lyder: "Den beste TIDen er den du deler med andre"

Så slipp det du har i hendene (tastatur og mus) og ring den personen du hadde tenkt å ringe forrige uke, og bare bruk TID. Den er gitt til deg.

Snø

2008-10-29T03:36:00.000-07:00

Til tross for at vi bor i et land hvor vinteren varer fra medio oktober til medio april, kommer det som et like stort sjokk hvert år. Vi er det eneste landet hvor menneskene blir født med ski på bena, og vi får i hvert vinter-OL latterlig mange medaljer sett i forhold til innbyggertall. Dette ser likevel ikke ut til å forberede oss på det vi alle vet må komme, nemlig årets første snøfall.

Vanligvis skjer dette tidligere på Østlandet enn på Vestlandet, men slik jeg har skjønt det skjedde det i år over hele fjøla sør for Trondheim. Jeg innrømmer at også jeg ble tatt på senga denne gangen. Jeg har enda ikke tatt frem vinterpelsen med tilhørende lue og skjerf. Jeg var senest ute med sykkelen igår i solskinnet og nøt høstfargene. Så, helt uten forvarsel, over natten kom fru Vinter som lyn fra klar himmel og bedekket hele Oslo-asfalten med fløyelsmyk snø.

Og like sikkert som banken (kanskje ikke den mest treffende metaforen i disse dager), er det sikkert at årets første snødag forløper seg som et salig kaos. Jeg er for eksempel ganske vant med rimelig fulle busser i utgangspunktet når jeg tar bussen til skolen. Men ingenting slår årets første snødag. Da skal nemlig bussen ikke bare ta med seg den vanlige lasten med miljøvennlige, eventuelt fattige borgere som ikke har råd til bil. Da skal den også ta med seg den haugen med folk som har glemt å legge om til piggdekk, og som nå må ta bussen som en nødløsning. I år som i fjor måtte jeg gi opp to av bussene, som så ut som rene valgkamp-bussen til en lokal Mulla i Afghanistan. Jeg er sikker på at noen stakk ut fra dørene som ikke gikk igjen.

Å ta bussen denne dagen fortoner seg som et aldri så lite ragnarokk, og man må bare holde på eiendelene og kaste seg i det, og håpe at man kommer seg av galskapen på et vis når man når bestemmelsesstedet. For et par år siden kom snøfallet ganske sent, og jeg holdt faktisk på å miste eksamen en dag pga fulle busser. Til slutt måtte jeg bare bite tennene sammen og rope høyt at jeg måtte rekke eksamen, i det jeg tok sats og slengte meg inn i møljen av folk som befant seg i døråpningen.

I tillegg er det jo alltid masse polakker og dårlig skodde nordmenn som stjeler overskrifter denne dagen. Bilene flyr over autovern over en lav sko, og redningstjenesten jobber døgnet rundt for å få folk på rett kjøl. Kanskje det ikke er så rart at folk tar buss idag..

Nei, livet er ikke lett. Da er det jammen godt at vi kan komme hjem til varm leilighet og mat i kjøleskapet (gratis mat fra kiwi). Selv om jeg mener snøen bare hører hjemme i nærheten av en T-krok eller en stolheis på fjellet, må jeg jo innrømme at julemarsipanen som fant veien til butikkhyllene i september, plutselig kommer litt mer til sin rett. Plutselig er ikke naboens julestjerne som har hengt i vinduet året rundt så malplassert lenger. Høsten tok bare en svipptur innom denne gangen også, og vi får belage oss på 5 lange måneder med stearinlys, en god kopp kaffe og hyppigere sokkeskift.

Jeg tror jeg skal klare det denne gangen også, og hvis ikke Norwegian blir utsatt for samme skjebne som Sterling, og Gardermoen ikke gjør opprør (som i fjor, da vi måtte tilbringe et døgn på betongen i avgangshallen pga snøstorm), ser jeg allerede nå frem til koselige kvelder med familie og venner i desember. Først må bare den lange November gjennomgås, noe som garantert går fort, slik som tiden gjør nå om dagen. Ha en god dag, og ta deg en god kopp kakao, in the name of love..

Kiwi

2008-10-28T11:49:00.000-07:00

Her om dagen var jeg ute og ruslet etter et møte med min gode venn Gunleiv fra Jæren. Jeg hadde god tid, og fant ut at jeg skulle gå innom Kiwi for å skaffe meg noe lunsj. Til daglig er det en Ica 200 meter fra leiligheten som forsørger meg og min kone med det vi trenger for å leve. Vi er enige om at vi elsker Ica, men synes den er for dyr. Likevel, når det kommer til stykket er utvalg og den gode følelsen viktig når handleturen står for tur. Uansett, jeg befant meg på Grønland denne dagen, og Kiwi var nærmeste butikk.

Da jeg kom inn, fikk jeg gode minner fra de tider da Kiwis dato-garanti skyllet innover landet for noen år siden. Vi har vel alle fått med oss hvem Kiwi-Bob er, og vi har vel alle hørt historier om folk som har innkassert store pengesummer på å finne skjulte utdaterte skatter i hyllene. Jeg tenkte med meg selv, at det skader jo ikke å ta et raskt overblikk på de varegruppene hvor det er mest sannsynlig at datoen kan gå ut. Jeg mener, jeg tror ikke det er særlig innbringende å campe ved hermetikken, som har lengre holdbarhetsdato enn en gjennomsnitts diktator i Afrika. Dermed ble det en kikk i kjøtt-disken.

Jeg hadde ikke sjekket mange varene før jeg gjorde et potensielt scoop. Blant svine-indrefiletene, lå det 3 deilige kjøttstykker som gikk ut på dato om to dager. Dette hjalp jo ikke meg noe særlig, men jeg noterte meg situasjonen, og bestemte meg for å dra ned neste dag for å se om de fortsatt var der. Jeg fant ikke noe mer av interesse den dagen, men gledet meg til neste dag.

Dagen etter drog jeg ned, og jeg innrømmer at jeg var mentalt forberedt på skuffelse. De hadde nok blitt oppdaget tenkte jeg. Men da jeg kom til kjøttdisken, lå det jammen 3 deilige pakker med rent kjøtt og smilte til meg. I ekstatisk lykkerus tok jeg med meg 1 kg indrefilet til en verdi av 180 kroner gratis ut av butikken. Bare for å gjøre følelsen komplett, kjøpte jeg sopp, løk og poteter av merket First Price, slik at full biffmiddag for meg og kona den dagen kom på beskjedne 17 kroner. Saus hadde vi fra før.

Man skulle tro at historien sluttet der, men denne opplevelsen tente et eller annet i meg. Jeg vet ikke om det er tilfredstillelsen det er å "rane" en butikk på lovlig vis, (noen hopper i fallskjerm for å få et kick, andre blir kleptomane. Er dette en mellomting?) eller om det bare er ren og skjær lykkefølelse av å få gratis ting. Alle mennesker elsker ting som er gratis. Kanskje det er derfor Jesus er så populær? Han gav seg jo helt vederlagsfritt.

De siste dagene har jeg følt det som om jeg har gjenoppdaget noe. Det er sikkert litt samme følelsen voksne mannfolk kan få av å samle på modelltog. Jeg har gjenoppdaget spenningen ved å speide etter gull i butikkhyllene, en aktivitet jeg helt hadde glemt.

For å gjøre historien kortere, kan jeg meddele at mine besøk på forskjellige Kiwi-butikker den siste uken har resultert i følgende:

8 stk vanilje-yoghurt (nye varer pga. dato)
1 kg indrefilet av svin (som nevnt)
19 flasker rømmedressing, pluss 57 kroner for de to flaskene butikken ikke kunne erstatte

I morgen har jeg følgende varer jeg kan innkassere dersom butikken ikke fjerner varene iløpet av dagen:

3 pakker pepperbiff
5 pakker Fjordland kylling-tex mex et eller annet..
1 pakke lapskaus
diverse salater
et brett yoplait youghurt blåbær
6-7 peppes pizza rømmedressing.

Nå skal det sies at for eksempel 9 liter rømmedressing kanskje ikke er det folk flest vil ha stående på kjøkkenet. Men for min del dreier dette seg litt om prinsipper. Jeg føler et visst ansvar for å straffe Kiwi for dårlig forvaltning av matvarer. Så nå må ikke bare Kiwi kaste 20 flasker rømmedressing, de må også gi bort 20 flasker til meg. Da tenker de seg kanskje om to ganger før de bestiller varer neste gang, og dette må jo komme oss alle til gode på et eller annet vis. Kanskje tror jeg det er slik bare for å finne en unnskyldning for min bisarre oppførsel, eller så er ressonementet mitt sterkt preget av nedsatt vurderingsevne forårsaket av for mye blod til hodet som et resultat av for flittig jakt på datomerkingingen på varer i kjøttdisken.

Uansett, jeg vil oppfordre alle til å ta seg en tur på skattejakt! Handleturen blir mye mer spennende, og du er garantert merkelige blikk fra noen og enhver i det du laster opp sekken din med nok rømmedressing til å starte eget utsalg. God fornøyelse..

Flyvende dolker

2008-10-25T10:55:00.000-07:00

Det jeg nå har på hjertet, har ingenting med den deilige kinesiske filmen fra 2004 å gjøre. Nei, den handler om den yrkesgruppen som har gått fra å være glamorøse, respekterte og service-innstilte, til å bli luftens tyranner, de man gruer seg mest til å møte, de som fort kan få deg til å føle deg som den brysomme byrden som ødelegger dagen deres. De er flyvende dolker, nemlig flyvertinner...

Kanskje en drøy påstand vil noen si, men la meg forklare. Jeg er ikke gamle karen, og selv om jeg er født i 1982, var jeg faktisk 18 år første gang jeg satte meg i et fly. Det var elektrisk stemning for mitt vedkommede, og rammen kunne ikke vært bedre. 50 elever fra videregående skole, på "studietur" til Santorini. Turen ble godkjent som tur i geologiens navn, og Santorini er jo vulkansk så da var begrunnelsen i boks. Det hele var jo bare en kamuflert chartertur, og agendaen for de fleste inkludert lærerne, var jo bare solsenger og billige paraply-drinker. Uansett, som seg hør og bør på charterfly, ble det servert billig underholdning i flysetene, og landingen ble akkompagnert med bestemt og iherdig klapping fra et fullsatt fly med forventningsfulle pubiser. Jeg husker ikke i farten om vi fikk gratis mat og drikke utenom det faste måltidet som fortsatt fantes på den tiden, men jeg husker jeg i stor grad følte at jeg var ønsket der. Flyvertinnene var smilende, de ville oss vel, og de behandlet oss som om det var vårt siste døgn i levende live.

Også andre ganger, særlig før Norwegian kom på (rulle)banen for fullt, husker jeg flyturer hvor jeg har følt meg som en rasekatt på fløyelspels. Ikke det at jeg har flydd første klasse, men i "gamle dager" (før Norwegian), var mottoet hos flyvertinnene: Heller en cola for mye enn for lite. (En filosofi både jeg og lillebror støtter fullt og helt..)

Så har noe skjedd. På de fleste andre områder innen transport strekker man seg langt for å tekkes kundene. Togene forer deg med skinnseter, aviser, kaffe og strøm til lap-toppen (for at du ikke skal omkomme av kjedsomhet på den tragisk kjedelige togturen i norske skoger) for bare et lite tillegg i prisen, som allerede er lav. Bussene får mer benplass for røslige nordmenn, og også her kan man etterhvert sjekke reklamen i hotmailen eller yr.no, som jo er obligatorisk for enhver nordmann som tar livet seriøst.

Men hva skjer på flyet? På bare kort tid har man som flypassasjer gått fra å bli sett på som viktig respektert kunde ,selve eksistensgrunnlaget for flyselskapet, som fortjener all den service man kan gi, til å bli sett på som et stykke daukjøtt som bare tar plass. Du er i praksis blitt et uro-moment som tar bort oppmerksomheten fra det som egentlig er viktig, nemlig drøsen med flyvertinne-kollegaen om den siste leppestiften fra Loreal (eneste sminkenavnet jeg kan), anskaffet på forrige landing i Barcelona. Ikke nok med at du er irriterende bare i kraft av å være tilstede på flyet, du forrurenser i tillegg på nivå med et middels stort kullkraftverk der du sitter i det altfor trange setet ditt.

Det er slutt på de tider hvor man kunne spankulere inn på flyet, møtt med et vennlig smil fra galante, søte damer, som med sitt kroppspråk og sin fremtoning i praksis sa: Jeg gjør hva som helst. Hva trenger du? En flytur i gamle dager kunne redde dagen for mang en frustrert mann som slet med mindreverdighetskompleks og problemer med altfor frigjorte damer som krevde mannens bidrag såvel på hjemmebane som på bankkontoen.

Those days are gone baby! Nå framtoner en flytur seg nærmest som en deportering av samfunnets avskum. Vi blir trykket ned i små stoler, hvor vi pent må sitte med hodet vendt fremover. Våg IKKE å for eksempel bruke det lille snasne bordet som kan klappes sammen foran deg, eller senk stolryggen så du kanskje unngår kink i samtlige nakkevirvler. Å nei du, den tid er forbi. Flyvertinnene har gått fra å være underdanige, søte piker, til å bli stramme gestapo-aktige fengselsvoktere med navn Olga. Nåde deg hvis du stiller et spørsmål som kan minne om et krav om "ekstra" service (som et glass vann f.eks). Skal du ha det, blir det 25 kroner takk, eller skal vi si 30 nå, pga finanskrisen?! (Ikke minst fører det til høylytt sukking og stønning fra flyvertinnen, som med sitt kroppspråk signaliserer at dersom du ikke skjerper deg nå, blir flyet nødt til å nødlande, og du må bli ført bort i håndjern, og betale minst 200 000 i erstatning)

Nei, livet er ikke lett folkens. Men folk må komme seg fra A til B, og vi blir nødt til å ta et valg. Velger man å fly som jo er raskeste løsning, må man finne seg i følelsen av å være ønsket like mye som mygg i tropevarmen. Man risikerer både blodpropp, oksygenmangel og varer fra tax-free man egentlig ikke trenger. Men summa sumarum er ikke alternativet stort bedre. En togtur med sørlandsbanen kan også fortone seg som et sant mareritt, bare 8 ganger lengre enn flyet. Man slipper riktignok følelsen av at man må forsvare sin rett til å være på transportmiddelet, men smerten det medfører å bruke en tredjedel av et døgn inni en boks av metall veier opp for det.

Bloggen min har som prioritet nummer èn å gi folk flere svar enn
den stiller spørsmål. Dagens gode råd til alle må derfor bli:

Hold dere hjemme.

Finanskrise

2008-10-25T10:05:00.001-07:00

Det hotte ordet for tiden er Finanskrisa. Ja, det kan brukes stor F på dette ordet. Det er faktisk det nye F-ordet...Daglig kan vi være vitne til grafer og kurser i fritt fall. Vi hadde knapt rukket å installere vår nyeste Iphone og MacBook, kjøpt til gi-bort pris på 5th avenue med dollar som minnet mest om monopol-penger, før dollaren gjorde et olympisk byks mot større høyder over et par netter. Vi nordmenn river oss i håret. KRISE! Ferien i USA blir dyr! Nå må vi betale 7 kroner for cheeseburgeren vår, istedenfor 5!

Men redningen var like rundt hjørnet. Den enes brød er den andres død. Straks dollaren fikk plastret de verste sårene, fikk vi en ny valuta som tok et svalestup mot den sikre død. De islandske kronene ble plutselig avslørt som en temmelig uinteressant mynt. Det er kanskje ikke så rart, hvorfor skal en øy bestående av 80 % isbre og vulkaner og knapt 300 000 mennesker ha en egen pengesort?

De levde i en illusjon dette fiskefolket. Men vi rause nordmenn står selvsagt klare på dørterskelen. Straks de islandske kronene ikke var verdt stort mer enn metallet de bestod av, kunne vi klemme til hos reiseselskapene på "magiske saga-eventyr" til halve prisen! Vi er så rause vi nordmenn. Vi må jo selvfølgelig legge en av de fire årlige utenlandsturene våre til island, og støtte våre naboer i kalde nord! Vi er jo ikke gniere heller! (Og det gjør jo ikke noenting at vi får 3-4 ganger mer for pengene. Det er jo bare en bonus. Det har selvsagt ikke noenting med valg av feriemål å gjøre. Vi drar jo opp ditt for å hjelpe først og fremst!)

Men flyselskapene hadde knapt rukket å stenge billettsalget til Island fordi de fant ut at det rett og slett ble FOR billig, før valutaspøkelset svømte som en viril delfin over fjorden og veltet innover selve sentralnerven for verdensøkonomien, selve episenteret for verdens virksomhet: Det lovede land, Norge.

Knapt noen av oss har fått utnyttet og snyltet på Islands ressurser, før vi må se i øynene at plutselig er det vi som står sist igjen i målet på fotballbanen når verden skal velge lag. Heller ikke Flagstad, Birkeland, Undset og Munch var beroligende nok for en verden i panikk. Da snakker vi virkelig KRISE! Og det er ikke bare fordi vi må betale tilnærmet normal pris på sydenturene våre, og ikke konsekvent kan føle oss som royale gjester idet vi brauter oss elegant forbi passkontrollen med passet hevet over hodet mens vi forsikrer alle med bestemt men vennlig tone: "Norsk!"

Nei, den virkelige krisen er at selve valgspråket til oss danskepølse-elskende nordmenn, nemlig: "Det er dejlig å være norsk - i Danmark!", nå snur 180 grader, og det blir plutselig dejlig å være dansk i Norge, for kanskje første gang i historien. Danskene har nemlig fått med seg det som skjer over dammen, og før valutaspøkelset inntar det lille flate landet med de røde pølsene, har alle snø-elskende dansker bestillt neste års vinterferie til reduserte priser. Norge er plutselig oppnåelig for "den danske dreng i gaden" og vi må belage oss på å dele T-krok med blekfete dansker med medbrakt Carlsberg og Faxe-kondi på innerlommen.

Det er med andre ord best å holde seg hjemme.

Så var det i gang...

2008-10-24T03:48:00.001-07:00

I et øyeblikks uoppmerksomhet hvor jeg frigjorde meg fra all fornuft, forvillet jeg meg inn i alle småbarnsmødres skrekk, det skumle internettet. Nå er mine tanker for alltid lagret, og ligger på utstilling for alt som kan krype og gå. Jeg kaller det Mr. Peris verden. Jeg inviterer deg, frivillig eller ufrivillig inn i mitt tankeunivers, et univers som utvides og innskrenkes alt etter dagsformen.

Jeg er en relativt nøytral person. Jeg står hverken langt til høyre eller langt til venstre. Jeg har vel egentlig bare et sterkt ønske om at alle skal ha det bra. Bloggen min vil vise seg å være svaret på hvordan nettopp det kan skje. Så lurer du på livets mysterier, veien til lykke, og hva som lønner seg mest av løk i strømpe eller i løs vekt, så er det bare å ta turen innom.